Hole-in-one!

Det hele begynnte med at min svoger (Vibeke's mann Anders) fikk høre at jeg jo spilte golf og hadde medlemskap og i det hele tatt. Problemet var at mitt grønne kort var fra før 1993, og jeg hadde aldri fått ut finger'n med å etablere handicap. Anders inviterte meg ut på Gjerstad golfklubb for å slå noen baller fra driving range'n, og det gikk jo så bra at det ble et par runder (12 hull).

En rask telefon til golfklubben min avgjorde det hele -- mitt fornyede grønne kort kommer i posten! Noen dager senere er jeg på Gjerstad igjen og viser stolt frem mitt grønne kort.

Swingen er mye som før. Lite kraft, men svært så elegant, og med en markert slice som resultat. Men noen runder senere har jeg klart å få unna de verste slicene, i alle fall med jernkøllene.

Så en sommerdag (Jeg avspaserer en hel fredag) inviterer Dag meg ut på en runde på Grønmo golfklubb. Grønmo ligger ganske sentralt; kun 10 minutters kjøretur unna. Og med 9 hull er den å foretrekke fremfor Gjerstad. På det nest siste hullet på den andre runden skjer det. Det er et kort par tre hull med en sterkt ondulerende green som ser litt ut som en skje. Hullet er plassert i forkant av onduleringen, på det flate partiet i forkant av green. To bunkere på hver side av spillelinjen straffer de uheldige.

Jeg slår min sedvanlige sekserjern (gode gamle sekserjernet!), uten noen slice, og ballen spretter på gresset langt foran green, men uten noe spin så spretter ballen inn på green. Ballen triller og Dag og jeg ser at den går rett mot flagget; men det er jo ikke lett på så stor avstand...

Plutselig forsvinner ballen! Jeg ser raskt bort på Dag som ser på meg, men han avfeier det hele med at "neida, den har bare trillet utfor". Jeg vet ikke hva jeg skal tro; jeg kjente jo ikke greenen så godt, så jeg tar det med ro, vi går bort sammen for å se.

Når vi endelig kommer frem til green ser vi ingen baller nede i bunnen av green; den har heller ikke trillet av...

wow!

Den ligger i koppen! Jeg blir helt euforisk, klarer ikke å si noe. Smiler fra ende til annen. Dag er helt i ekstase, han hopper opp og ned, og skriker og veiver med armene.

Vel inne på det nittende forteller Dag at jeg må jo melde i fra. Javel, tenker jeg, men er det nødvendig? :-D Inne i proshoppen svarer de bare med "Ja da blir det vel sjampis, da?" Målløs blir jeg applaudert foran klubbhuset, og jeg nyter noen edle dråper champagne. Dag skulle kjøre så jeg måtte jo drikke hans glass. Jeg måtte også smile til en fotograf, avlevere ball, oppgi kølle, og fylle ut NGF's Hole-in-one-skjema (!) I tillegg spanderte klubben på en piquetskjorte ("Hole-in-one-klubben"), og NGF sender også en piquetskjorte (i samarbeid med EuroCard)... Dag og jeg feiret med en 9-hulls-runde til! hehe!

Hver gang jeg tenker tilbake på det øyeblikket hvor greenen åpenbarer seg uten ball (epiphany er et dekkende ord her) lokker det frem et smil.